Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk Senter, og idrettspresident Zaineb Al-Samarai.

Flere sier ifra om rasisme i idretten, og det er mer mangfold i idrettene

Det slås fast i en rapport skrevet av Antirasistisk Senter på oppdrag fra Norges idrettsforbund.

Av Pressemelding Publisert 28.04.2026 kl. 13.27

Idrettspresident Zaineb Al-Samarai takket i denne uka Antirasistisk Senter for rapporten, og understreker at idrettens visjon «idrettsglede for alle» forplikter til å ta tak i de utfordringene rapporten peker på.

– Jeg er glad for at rapporten viser at idretten har blitt mer mangfoldig de siste fem årene. Det er et viktig steg i riktig retning, selv om vi alltid skal etterstrebe å bli bedre. Norsk idrett er full av folk som bryr seg, og som ønsker å få med flest mulig i det store fellesskapet, sier Al-Samarai og legger til:

– Idretten skal fortsette arbeidet for at de som opplever rasisme og diskriminering, skal ha tillit til at det nytter å si ifra. Alle som ser eller hører rasisme eller diskriminering, må ta ansvar og reagere, også i idretten. Ansvaret skal ligge hos oss alle, ikke bare hos de som selv utsettes for rasisme.

Antirasistisk Senter ved daglig leder Umar Ashraf la i dag frem rapportens hovedfunn.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse fra høsten 2025, med svar fra alle 55 særforbund. Undersøkelsen er helt lik den som ble gjennomført høsten 2020, og som lå til grunn for rapporten «Idrettsglede for alle. Arbeid for mangfold og mot rasisme.» som ble lansert 10. februar 2021. Årets rapport gir derfor et reelt sammenligningsgrunnlag for utviklingen i relevante deler av særforbunds arbeid for mangfold og mot rasisme.

– Målet med rapporten er å gjøre det lettere for organisasjonsledd i idretten å bidra til idrettsglede for alle. Det har vært viktig for NIF å kunne se hvordan utviklingen har vært i de fem årene som har gått siden den første rapporten ble fremlagt, avslutter idrettspresidenten.

Hovedfunn i rapporten

  • Det er flere særforbund som mottar henvendelser om rasistiske hendelser enn tidligere. I 2020 var det bare 9 særforbund som svarte at de mottok slike henvendelser årlig. I 2025 hadde dette økt til 14 særforbund. Det er flere særforbund som mottar slike henvendelser fra utøvere (økning fra 4 til 8), foreldre (økning fra 3 til 4) og fra klubber/idrettslag (økning fra 4 til 9).
  • Det er større opplevd deltakelse av personer med synlig minoritetsbakgrunn i idretten enn i 2020.
  • I 2020 var det 19 av 55 særforbund av 55 som svarte at de hadde «nesten ingen deltakelse» fra personer med synlig minoritetsbakgrunn i barne- og ungdomsidretten. I 2025 var antallet redusert til 9 særforbund. Lignende endring ser vi på andre områder, som blant trenere (nedgang fra 24 til 17 særforbund) og tillitsvalgte (nedgang fra 28 til 20 særforbund).
  • Rapporten peker på strukturelle barrierer for deltakelse i idretten, og viser til hvordan slike barrierer også finnes i arbeidsmarkedet, boligmarkedet og i utdannings og tjenestestrukturer. Ifølge rapporten anerkjenner idretten nå slike barrierer i større grad enn tidligere, samtidig som idretten ennå ikke har klart å få samsvar mellom ambisjoner og praksis. Et eksempel på dette er målet om at idretten i medlemskap og ledelse skal speile mangfoldet i samfunnet.

Les hele rapporten på idrettsforbundet.no.